Fantastisk 7.11 lys Oddmar, dette var bra!!!

:-) Allerede i 1893, 25 år gammel, ble Kristian Birkeland (Se 200 – lappen) utnevnt til professor i fysikk. I nordlysforskningens historie satte Birkeland punktum for det 19. århundret med å føre frem den første teori om nordlyset som til og med var begrunnet i så vel teoretiske beregninger som eksperimentelle demonstrasjoner.
På denne tiden tiden var Birkeland verdens ledende eksperimentelle fysiker, og i tillegg til dette la han grunnlaget for norsk vitenskapelig forskningstradisjon.
Hans unike og store bidrag til å forstå nordlyset gikk ut på at det var solen som overførte energi til jordens øvre atmosfære via elektriske strømmer langs jordens magnetfelt som var årsaken til nordlyset.
De åpenbare følgene av aktivitetene (solvindsaktivitetene) på sola, er at vi får polarlys, nordlys (Aurora Borealis) og sydlys (Aurora Australis).
Nordlys kan sees fordi solvindpartiklene kommer inn i atmosfæren og eksiterer (går fra sin vanlige, laveste energitilstand og til en tilstand med høyere energi) atomer og molekyler som de treffer. Disse atomene og molekylene sender energien ut igjen i form av lys med bestemte farger.
De ladde partiklene fra Solen kan også påvirke Jorden på andre måter, alt fra radiostøy til svikt i kommunikasjonssatellitter.

:-) Men jeg fikk kalde føtter…

Jeg prøvde å få et bra bilde fra nordlysaktivitene over Kabelvåg, men lyktes ikke. Det var for mange sterke lys i byen som influerte på opptakene. Skal prøve senere fra en annen vinkel. Var oppe hos kongen (Kong Øystein) denne gangen.

Dette på bildet var faktisk min barndoms og ungdoms vinternattutsikt, AKKURAT denne….

Det er ikke så langt herfra jeg bor :)

Vet det, utrolig hvor informert 9.100 Våganværinger (+ mange, mange tusen i eksil!!) er om hverandre… passerte huset ditt flere ganger i sommer på ferie, og var innom Galleriet til Ola Strand rett bortenfor…

:) så spennende. Hadde du banket på ville jeg lukket opp til kaffe, vet jeg…

Næste sommar, kanskje… Æ må gjør nåkka me’ dein hjæmlængselen min nu, før den kaillkvæl ’ mæ… (forøvrig er sjela mi 10% ikke lofoting, og foretrekker TE….)

:) te, skal bli, Erik.

Æ glæda mæ!! Husk å prøv åg førrklar mæ da, de’ dær me’ Rækstein, korrdan i aill værden, 500 tonn flyttblokka, DÆR ute, på eit skjær UTE i Væstfjorden??? Rekk du innom å fotografer’ dær ute, før hauststorman kjæm?

:) ja, det skal jeg gjøre. Må bare passe på at det er skikkelig fjære sjø. Da kan vi kanskje få et svar på om det er flyttblokker som ligger der. Kan jo være det. Isen kan ha tatt dem med seg mot havet. Ligger faktisk to store flyttblokker like ved veien før du kommer til Ørsvåg. Og flere fins det også i samme området.

Dette er Ræksteinen (ene) fotografert fra Rødlitinden. De ser skarpe ut?

Ræksteinan e’ vainnvetti’ skarp, peikandes i aille rætninga, som du ser e’ de’ ei heil klønga av digre blokka dær ute, den største kainn vær 5-6 meter høg, aille leggandes oppå skjære’. Mein korførr i KLØNGA, dær ute?? Skarven og stormåsen ælska å kvil sæ der ute.. Æ har rodd ruindt som barn, og putra ruindt der med leiesmåbåt ut fra Kabbelvågen i 2004. Har skarpe speilrefleks analogbilda fra aille kainta ruindt da (ner tell 2-3 meters avstand), som æ kainn skænn åg seinn over, vesst du ikkje kjæm dæ ut seinar i sommar, me’ digitalkamera, da… E’ main to dær ute, kainn EIN gå i laind…

:) Flott at du har så god dokumentasjon på Ræksteinen, Erik. Flyttblokker har vanligvis noen rundete kanter pga at de har støtt borti noe under flyttingen. Rasblokker har derimot skarpe kanter. Jeg ser ikke hvordan det hele ser ut fra sør. Kanhende er blokkene mer runde i formen/kantene der pga havets arbeide og påvirkning. Den steinklyngen har tatt i mot noen slag, vet jeg. Vannsøylen kan stå minst 10 meter til værs når det stormer innover der. Jeg tenker på om havet kan har slått stykker av blokkene, og at det er en mulig grunn til de skarpe kantene? Må undersøkes dette. Hva tenker du om det?

At jeg sender deg mine Ræksteinbilder skannet på internlink i kveld! :-)

:) gleder meg til å se dem.