Lofotvær bruker Origo til å lage sidene sine. Det kan du også gjøre.
Origo er sosiale nettsteder for alle. Med Origo kan du blogge, lage bildealbum, sette opp kalendere og diskutere med folk. Du kan enkelt starte nettsteder for firmaet ditt, foreningen din, familien din eller bare deg selv.
Metorologene har sine faguttrykk for vær og vind, men på folkemunne fins også en del uttrykk for de værmessige begivenheter.
Her er noen uttrykk man ennå kan høre brukt:
- hustri
- regnfloing
- fallver
- klenkstilla
- sydvestramling
- koveling
Før vi fikk skikkelige målinger var vær og værforhold knyttet til spesielle merkedager i almanakken, og opp mot kirkens aktiviteter. Her er et par eksempler:
- 12. mars. Gregoriusnatta klår, gir en hard vår
Dette er fra Lofoten, og handler om vinterens komme:
- Te mekeli kan dokk vent meg, te helgamess då kjem eg. (Mikkelsmess og helgamess, mellom 29. sept og 2. nov.)
Men kunne disse værtegnene være til å stole på?
Er Mikkelmess og helgamess det samme? Siden all avling og buskap skulle være i hus innen 29 sept,
må de ha hatt grunnleggende kunnskaper om tida som var i vente, noe jeg finner helt naturlig!
Jeg har to almanakker, den ene fra 1933 hvor Mikkelsmesse (St. Mikael) er på den 29. september, og helgemesse (Allehelgens fest) er satt til 1. november. Den andre almanakken er fra 1935, og der finner jeg ikke disse merkedagene…Mener det er snakk om to forskjellige merkedager som ble holdt noenlunde i hevd, ihvertfall til 1933. Hvorfor dette endrer seg til 1935 vet jeg ikke.
Ja, de gamle værtegn og skikker er blitt borte underveis. Nå har vi superinstrumenter som ser og hører alt. Jeg fulgte med yr.no i sommer hver dag i juli, og varslene deres stemte utrolig bra. (Henningsvær, Lyngvær og Gimsøya)
Hvem kan fortelle?
Hvordan kan det ha seg at snø kan gå fra istilstand og direkte til luft, uten å bli til vann først og så fordampe? Hva skjer, er prosessen observerbar?
Kan ikke gje dæ svar på det siste du spør om her Oddmar, har du fått nokka førrklaring på det?
Men æ ser et uttrykk (minst) som mangle i beskrivelse om temperatur, å det e “snoken”. Det høre æ ofte, når han e “vasskald”.
Forøvrig har jo været de siste to uken vært omtrent alle sortan du nevne i innlegget..førruten om klinkstilla da..i hvertfall her vi bor.. Æ vil ha sne og kaldvær tel jul..! Men da bor æ vel på feil plass..?
:-) ja,noen forklaringer har jeg hørt, men siden disse ikke beskriver fenomenet god nok, må de vente en stund. Og selve fenomenet er kanskje ikke helt lett å observere heller, derfor blir forklaringene ulike.? Får vente litt til å se om det kommer noe mer truverdig,,,med begrunnelse.
Ser bokstavelig talt ikke helt lyst ut for sne nå, har jo slått om til mildvær. Men ennå kan det jo skje…
Kommentarer
- blåstring (sterk vind)
-“han kava på storhjulet” (kan også sies om folk som “tipper” over)
:-) Så bra. her er et par til: – gallsterk, – han spakne,,,,
Men hva er egentlig “flau vind”? Jeg mener, hva har vinden å være flau over?
Tja, han kan sagtnok angre sæ på at han har førrforre sæ nån ganga! ;)
:-) he,he,he
Før vi fikk skikkelige målinger var vær og værforhold knyttet til spesielle merkedager i almanakken, og opp mot kirkens aktiviteter. Her er et par eksempler:
- 12. mars. Gregoriusnatta klår, gir en hard vår
Dette er fra Lofoten, og handler om vinterens komme:
- Te mekeli kan dokk vent meg, te helgamess då kjem eg. (Mikkelsmess og helgamess, mellom 29. sept og 2. nov.)
Men kunne disse værtegnene være til å stole på?
Er Mikkelmess og helgamess det samme? Siden all avling og buskap skulle være i hus innen 29 sept,
må de ha hatt grunnleggende kunnskaper om tida som var i vente, noe jeg finner helt naturlig!
Jeg har to almanakker, den ene fra 1933 hvor Mikkelsmesse (St. Mikael) er på den 29. september, og helgemesse (Allehelgens fest) er satt til 1. november. Den andre almanakken er fra 1935, og der finner jeg ikke disse merkedagene…Mener det er snakk om to forskjellige merkedager som ble holdt noenlunde i hevd, ihvertfall til 1933. Hvorfor dette endrer seg til 1935 vet jeg ikke.
Jeg fant heller ikke helgemesse, da har den trådt ut etter 1935 ;)
Ja, de gamle værtegn og skikker er blitt borte underveis. Nå har vi superinstrumenter som ser og hører alt. Jeg fulgte med yr.no i sommer hver dag i juli, og varslene deres stemte utrolig bra. (Henningsvær, Lyngvær og Gimsøya)
:-) ser ut som det baller på seg med snø nå. Hvordan var det nå med snø og rognebær forresten?
Som fryktet….mye rognebær, mye sny ;)
:-) hvor mange grader er spikkjefrost?
Det er noen grader under 0 når det er spikkjefrost, for da skal det være bra kaldt!?
Kan vi si at spikkjefrost og vasskaldt er i samme temperaturområde?
Rundt 0 ? Kaldt var det iallefall ;)
Her er noen utrykk for at været er surt: spikkjefrost, vasskaldt og bikkjekaldt, hustri, jarkaldt og nesedroppkaldt :-)
Hvorfor jarkaldt? Like kaldt som en jarstein?? Eller dit jarstein skal?…
:-) kan jo være det. Jar er vel jern? og dette jernet gikk ned i dypet, eller? Ja, og der er det vel ikke akkurat så varmt,,,?
Denne kalde jarsteinen av jern, bare noen tanka som poppa fram…) Og det var kaldt dit den skulle ;)
Hvem kan fortelle?
Hvordan kan det ha seg at snø kan gå fra istilstand og direkte til luft, uten å bli til vann først og så fordampe? Hva skjer, er prosessen observerbar?
Kan ikke gje dæ svar på det siste du spør om her Oddmar, har du fått nokka førrklaring på det?
Men æ ser et uttrykk (minst) som mangle i beskrivelse om temperatur, å det e “snoken”. Det høre æ ofte, når han e “vasskald”.
Forøvrig har jo været de siste to uken vært omtrent alle sortan du nevne i innlegget..førruten om klinkstilla da..i hvertfall her vi bor.. Æ vil ha sne og kaldvær tel jul..! Men da bor æ vel på feil plass..?
:-) ja,noen forklaringer har jeg hørt, men siden disse ikke beskriver fenomenet god nok, må de vente en stund. Og selve fenomenet er kanskje ikke helt lett å observere heller, derfor blir forklaringene ulike.? Får vente litt til å se om det kommer noe mer truverdig,,,med begrunnelse.
Ser bokstavelig talt ikke helt lyst ut for sne nå, har jo slått om til mildvær. Men ennå kan det jo skje…