| Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Lofotliv (torsdag 9. oktober 2008). Les mer om roperten… Snø, sne eller sny?Jeg har fortsatt sommerdekkene på bilen, men jeg må vel snart trille fram vinterdekkene.
Vist 684 ganger. Følges av 7 personer. | ||
Kommentarer
Er lei å si det offentlig, men ubekreftete meldinger går ut at mengden av rognebær har en viss innflytelse på vinterværet, i form av snø. For tiden sees det rognebær overalt, så……
:-) heldigvis er det også kommet motsatte signaler.
Som du sier om det motsatte, hvis det er mye rognebær kommer det IKKE mye SNY, fordi greinene ikke klarer å bære mer enn sin egen vekt, men jeg er vokst opp med første utsagn – Mye rognebær, mye SNY…
:-) Vi har en fin mulighet til å følge ekstra godt med på dette nå i vinter. Tror jeg må ta en titt på vinterdekkene.
Det har du helt rett i, siden rogna har bugna over med bær denne høsten, jeg har allerede vinterdekk på… ;)
Ja, hva er nå egentlig greia der. Havnet nylig midt oppi en diskusjon om akkurat dette med rognebær og SNY. Mye rognebær = mye sny? Eller: Mye rognebær = lite sny fordi rogna ikke klarer to tunge bører samme sesong?
Så det nettopp i herværende avis, om utsagnet to bører samme sesong, har ikke hørt den før, så dette må bli en test-vinter ;)
Det sies at Rogna ikke bærer børa to ganger samme år.
Vinteren etter at rogna hadde mye bær, blir et nytt år.
Da blir det vel slik:
Mye sne – Lite Rognebær
Lite sne – Mye Rognebær
Dette blir i samme år.
Mykje rognebær gir en vinter mæ lite SNY.
Lite rognebær gir en vinter mæ mykje SNY.
:-) Dette blir spennende.Lite snø er bra. Egentlig liker jeg ferdigmåkket snø best :-))
He he eg lika SNY bæst
Hvordan blir nå dette?
Vi må vel være enige om at dette er en SNYvinter…?
Og da blir det lite rognebær til sommeren?
Fordi det er kalenderåret som gjelder?
Vi har ikkje sny i hagen, men har dokker så mykje sny? Trudd dokker har lite tell passe over en længre periode. D ser nu ikkje ut som at d e så mye på flatmark
Jan Erik, du sier at dette er en snyvinter. Og at det er kalenderåret som gjelder. Da får du to vintermånet først på året og to vintermåner sist på året.
Med andre ord en halv vinter med mye sne.
Vintermnedene er, hvis det gjelder ennå, November, Desember, Januar og Februar.
Etter det jeg registrerte da jeg var i Lofoten i sist sommer, var det mye rognebær, og lite sne vinteren før.
Senere har noen over her skiftet språkføring, fra sny til snE…. :-)